Sund folkehøgskoles elevblogg

Hola! Hey! Naksa!

Naa har det skjedd mye siden sist. Vi har avsluttet sprrakskole, faatt diplomer, tatt triste avskjeder med familier, laerere og fine smaa byer. Vi har ogsaa oppholdt oss noen dager i Managua der vi har hort paa levende mexicansk og nicaraguansk musikk og besokt den norske ambasaden. Vi har ogsaa vaert i Chinandega med haap om aa faa besoke en bananfinca, selv om det ikke gikk helt bra. Men vi fikk snoket en del fra utsiden. Samme dagen dro vi til Leon og saa paa Mellom-Amerikas storste katedral.

Men naa har vi nok en gang splittet lag og dratt i hver vaar retning. jeg, Belen, Hedda, Margrethe, Gunnhild og Charlotte ga oss ut paa den lange reisen til Bluefields, mens de andre dro paa en enda lengre reise til Rio San Juan. Vi tok buss i 7 timer til Rama, der vi maatte vente en god stund for pangaen til Bluefields gikk. Det er nemlig ikke veiforbindelse dit, saa da blir det baat. Men det har seg saann at pangaen ikke gaar for det har meldt seg 23 mennesker som skal vaare med, saa vi endte opp med aa ta sammen baat med blandt annet en mann som tok samme ruten som oss fra Managua, bare 3,5 senere. Men det gikk greit. Vi fikk spist, spilt litt kort med noen lokale gutter og slappa litt av. Pangaturen var foresten utrolig morsom, og sjaaforen var kanskje den barskeste mannen i verden (bilde sendes rundt naar vi kommer tilbake til Sund).  Da vi kom fram til havna i Bluefields strommet det Bob Marley fra hoytalerne og vi ble tatt imot med et ekte “ya man”. stemning!

I dag har vi besokt universitet Urracan og mott en del forskjellige folk. universitetet laa veldig fint til og omvisingen var veldig interessant. Det som er saa rart her er at man aldri vet hvilket spraak man skal prate med folk. Det er spansk, engelsk, kreolengelsk, misqito og Ulwa. Men jeg faar heldigvis brukt litt av de nyanskaffa spanskkunnskapene mine, saa er fornoyd med det. I kveld skal vi spise middag med finske Arja (som foresten prater nordlendig!) og senere se paa ovingen til en gruppe garifunas som danser tradisjonell dans. senere skal vi ut og danse selv. haelan i taket!

Vi gleder oss ogsaa veldig til i morra da vi skal til Karawala. da blir det 4 timer i Panga og mottakelse paa kaia. gleder oss veldig til aa komme til en ny familie og sette i gang med feltarbeid. dette er foresten ogsaa det siste dere horer fra oss for vi kommer tilbake til Bluefields om 2,5 uke.

Haaper alle har det bra! og til alle dere som er/skal paa studietur naa: Ha det kjempegoy!

Mange klemmer fra Ida og alle de andre

Hei all sammen!

Da fikk vi endelig til aa skrive litt blogg, slik at dere kan faa vite litt vi driver med for tiden i Nicaragua. Vi oppholder oss for oyeblikket i en liten by som heter Palacaguinna, der vi bor hos noen herlige familier og gaar paa en flott skole. Her lever det enkle nicaraguanske hverdagslivet, og prover aa slenge inn noen spanske gloser her og der.

Ettersom spraaknivaaet vaart ikke er helt paa topp enda, er det noen ting som ender i misforstaaelser mens andre ting er fortoner seg veldig opplagte. Det er ikke bare bare aa ta seg en diskre gaatur eller ta en is i parken. Vi er nemlig ganske saa eksotiske her, og det kan ofte bli ganske hoylytt. Ida bor nok i det mest maskuline omraadet, ca midt mellom basketballbanen og Gymnastico Fuerte, og det har endt i noen morsomme episoder. Men det kan nevnes at ca hele den mannlige befolkningen i byen vet navnet hennes. (Tone:knis)

For aa gaa inn paa noe annet saa har Tone ogsaa havnet i en artig situasjon, det har nemlig flyttet inn en rotte i senga hennes. Derfor har hun maatte nodovernatte i et annet hus. det er sikkert egentlig en koslig liten tass, men i senga er det ikke plass. neineinei. Ida har faktisk ogsaa noen herlige kjaaledyr i heimen, bare heldigvis ikke i senga. Utendoen er nemlig proppet full av gigantiske kakkerlakker, men hun har laart seg aa bekjempe dem paa heltemodig vis. det er tydelig at vi maa laare oss en del ting, faktisk der i blandt aa bli mer feminine.

Vi trodde aldri vi skulle bli beskyldt for aa vaare lite feminine, men der tok vi kraftig feil. Faren til Kaia er spesielt opptatt av hun maa bli mer jentete og ble kjempestolt da hun kom hjem med nylakkerte taanegler.

Vi opplever mye rart, men ogsaa veldig mye spennende. Vi trives som plommen i egget, og synes at det blir trist aa dra herfra. vi har blitt kjent med mange flotte personer og har blitt veldig gla i byen og skolen. Tone og ida er spesielt glade i laarern sin, Nelly, som kanskje er den kuleste dama paa jord.

Haaper dere alle har hatt en fin ferie og at dere ikke savner oss saa alt for mye!  Hilsen Tone, Ida og Kaia